Hannah er en singel kvinne i slutten av tyveårene med høye ambisjoner og lav selvfølelse.

Under en forelesning på jusstudiet er hun mer opptatt av datingappen på mobilen sin enn å høre om den utdaterte og søvndyssende Hittegodsloven, stadfestet 1953. På finurlige måter resonneres paragrafene i Hittegodsloven til Hannahs kjærlighetsliv, og hun faller inn og ut av tilbakeblikk på tidligere opplevelser. Ved forelesningens slutt har Hannah ressonnert seg gjennom bølgedalene av sin egen datinghistorikk. Er singellivet virkelig så trasig?

Eller kan man ha det ganske fint likevel?